(Dette blogginnlegget er noen dager gammelt,men det ser ut som det har vært noe teknisk tull igjen så det er ikke alt som er publisert som det skal..)
Jeg passerte et år til på triptelleren for et par dager siden og maken til oppmerksomhet. . . Verden har selvsagt blitt mindre med mobiltelefoner, mail, fjesbøker, msn osv.men denne gangen ble jeg overrasket. Jeg bryr meg egentlig ikke mye om slike anledninger. Ikke min egen og ikke andres. For all del...ikke misforstå meg. Det er svært hyggelig med et lite selskap i ny og ne og jeg er ikke motstander altså. . Men jeg er heller en av de som er av den oppfatning at slike anledninger, enten det er fødselsdager eller julaften, stort sett dreier seg om alt fra kjøpepress til tvungen høflighet. Det er nesten slik at man er redd folk skal bli såret eller ta det ille opp om man glemmer en oppmerksomhet eller en gratulasjon. Da blir det feil!
Jeg gratulere gjerne med dagen, men om jeg glemmer det i år betyr det jo ikke at jeg ikke liker vedkommende lengre. Da får vi heller se om det passer seg slik neste år. . Jeg lar meg stadig forundre over folk som tar seg nær av mangel på gratulasjoner. Som jeg nevnte lengre opp her så har etterhvert verden blitt mye mindre og noen har store vennekretser. . . Ja,dere skjønner hvor jeg vil. Jeg mener det viktigste må være at alle disse menneskene betyr noe uansett. For min del gjør de ihvertfall det. Selv om jeg ikke er der og gratulerer så facebook hver gang betyr ikke det at du ikke er noe mindre verdt..det er bare det at tiden er knappere enn før? Hva vet jeg.. Kanskje har verden blitt for stor?
Anyway var dette en gedigen avsporing på det jeg egentlig skulle si. . . Jeg hadde, som nevnt, en passering av år igjen her forleden og i tillegg til masse oppmerksomhet rundt denne noe defekte armen fikk jeg helt enormt med gratulasjoner. Jeg sluttet å "telle" da ovennevnte medier formidlet over 200(!) gratulasjoner og enda fortsatte det dagen etter. Som dere da forstår hadde jeg ikke blitt spesielt skuffet dersom det "bare" tikket inn fem stykker denne dagen, men det ble altså -etter min standard- helt enormt og man kan jo ikke annet enn å innrømme at det er svært hyggelig! Tusen takk,alle sammen. Rosene på bildet er forøverig fra Linn Kristin. . .
Men moralen får være at jeg kanskje skal prøve å bli litt flinkere selv? Men altså.. Dersom jeg skulle glemme deg så betyr ikke det annet enn at jeg var litt uoppmerksom (eller kanskje ikke online?) akkurat denne dagen... Vi har kommet et lite stykke siden postkort ble oppfunnet. Gratulerer med dagen, god jul, godt nyttår og ha en fantastisk sommer når påsken er overstått!
Published with Blogger-droid v1.6.2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar