Som gammel rocker er man jo fortsatt halvinteressert i hva som egentlig foregikk med de gamle puddelene, og jeg har tidligere anbefalt bøkene til Nikki Sixx og Tommy Lee fra Motley Crue og Slash fra Guns n' Roses. Absolutt interessant og spektakulær lesning enten man har sansen for folka og musikken men også om man aldri har hørt om de eller ikke kan fordra musikken. Som lektyre er de alle anbefalinger. Og man får jo utvilsomt et innblikk i noe man skulle tro bare Hollywood kunne skape via filmer som pulp fiction osv. Men...Steven Adlers selvbiografi var ikke mye å rope Hurra for.. Til tross for at man aldri har møtt mannen forstår man ganske raskt at fyren fortsatt , i beste fall, kan karakteriseres som over middels junkie og han innrømmer i boken at det ikke finnes noen han ikke har løyet for..Det inkluderer nå, utvilsomt, deg som evt.har lest denne boken. Fyren fremstår som et eneste stort null i sin egen selvbiografi, boka er dårlig skrevet og man får ikke svar på noe man ikke visste fra før. En hel masse unnskyldninger og bortforklaringer får man riktignok servert men det er jo slik alle junkier gjør. Når man i ettertid finner ut at den egentlige skribenten av boken ikke engang er kreditert og tilogmed denne er lurt av Adler er det fint lite igjen. Lyst til å høre en narkomans versjon av hva alle andre har gjort galt og samtidig få følelsen av selv å bli lurt når man leser boka? Ja, da er det bare å sette i gang. Men en ting skal fyren ha: Som junkie er han en av verdens, kanskje, aller beste. DET har han ihvertfall dokumentert. Personlig trenger jeg en god dose Lars Monsen i litterær form for å komme ned på jorda igjen. Nå mangler bare selvbiografien til Axl Rose, men jeg mistenker at det ville blitt litt som å spørre en ikke ukjent Norsk vokalist om hva han mener om de gamle grekerne ... ;-)
Published with Blogger-droid v1.7.4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar