onsdag, november 30, 2011

Forbikjøringer og traktor


Hva,er det med nordmenn når de ser en traktor? Det virker som et hemmelig forbikjøringsinstinkt slår inn bare de ser bonderedskapen. En ting er når traktorføreren oppfører seg som om han eier veien og det er kø fra Hokksund til Dagali, men jeg tror jeg er ganske grei slik. Stopper og slipper forbi så ofte jeg kan, blinker forbi når det er klart, men allikevel... Ola og Kari får horn når de ser traktor. Det er jo noe de skal rekke da ser du. Det er klart at de hadde jo stått opp 43 sekunder tidligere samme morgen om de hadde visst at traktoren skulle være på samme veien som de selv har betalt veiavgift på. Traktoren i dette tilfellet går i 40km/t på full gass , men selv i 30-sone går det visstnok for sakte. Men høflige er de -dette har jeg nevnt tidligere- de vinker og tuter. Noen av de stikker tilogmed hånden ut av vinduet og vinker med en finger i lufta. Hadde jeg hatt tid skulle jeg selvsagt stoppet og hilst på de som seg hør og bør, men de forstår nok at tiden er knapp for en bonde som vil ha levert kornet sitt. Men når de har vinket er det litt som om de plutselig mister litt av evnen til å bedømme avstand. De vinker da, tuter litt og kaster bilen ut for å foreta en forbikjøring. Ut til venstre, på med gass og...Nei! Bil i møte ja. De kommer plutselig på at man også her kjører både fra og til. Ikke bare til. Det ville jo blitt fryktelig fullt hos til etterhvert. Nytt forsøk. Denne gangen går det som regel bra. Med god margin til møtende bil, som oftest er en sjåfør med usedvanlig store øyne og høye øyenbryn. Rart egentlig at det er de med store øyne som er ute på tur akkurat når jeg er ute og lufter traktoren. Men nok om det. De kjører videre da. Noen vinker en gang til og noen løfter hånden og peker på sitt eget hode mot den storøyde som kommer motsatt vei. Kanskje de kjenner hverandre fra før og det er et hemmelig signal om at de skal møtes for en kaffe siden? Ikke vet jeg men de skeiner gjerne videre da. Ofte møter jeg de igjen..Noen minutter senere. Da står de stille i veien rett foran og venter på at en fotgjenger skal komme seg over veien eller noe. Når jeg da kommer opp bak de vil jeg jo gjerne være høflig tilbake og jeg venter og ser om de snur seg for å vinke enda en gang. Men stort sett virker det som de da er veldig opptatt av å finne igjen noe de har mistet og bare ser i gulvet. Noen ganger er det de har mistet så borte at de glemmer å kjøre når fotgjengeren et trygt i havn på andre siden. Lurer på hva de mister hele tiden? Jeg lurer på å kjøre forbi, men venter som regel på tur. Så dårlig tid har jeg jo ikke! Og mens jeg står der å venter på at han foran skal kjøre kommer det jammen en ny bil opp bak og utrolig nok hilser denne også. Jeg må være mer populær enn jeg selv var klar over.



Published with Blogger-droid v2.0.1

Ingen kommentarer: