fredag, januar 07, 2011

Tom Hilde tok saken i egne hender

I mangel på telefonkiosker å skifte i måtte Tom helt til Bischofshofen for å få frem det vi alle har ventet på...
Gratulerer Tom! Dette var så bra, så bra.
Første gang jeg så Tom Hilde var i en liten hoppbakke inne i de dype skoger i Asker, og selv om det var bror Terje som dengang trakk de lengste stråene var det allerede da helt klart at dette var en en liten fyr som gjerne ville være med helt der oppe, og vi fikk rett. Bare noen få , få år senere var han der å gjorde ablegøyer på sletta i verdenscupsirkuset. Nå...noen år etter det igjen vinner han tre kvalifiseringer på rad, får litt kritikk av folket på berget og klinker til med seier i hoppukas siste renn under hoppukas dårligste forhold.
Tilogmed Arne Scheie mistet kontrollen et ørlite øyeblikk der.

Han har vunnet, Espen! Det er helt utrolig! Jeg hadde gitt opp håpet! Og da er overraskelsen så mye større. FANTASTISK! Tom Hilde fra Asker har vunnet som den 10. nordmann i Bischofshofen. Vær med på dette, Espen! Jeg hadde helt gitt opp håpet med det nye systemet. Han har vunnet. Han er den 20. nordmann som har vunnet i Hoppuka. Og han er den 36. nordmannen som har vært på pallen, for å ta de gode poengene. Tom Hilde har vunnet, 1,6 poeng foran Morgenstern. Ja, så glad har jeg nesten ikke vært siden vi vant forrige gang her!


Nå har noen av oss, veldig lenge, visst hva slags potensiale det er i Hilde, så det at det var nettopp han av de norske som skulle klatre helt til topps i dag er en ting, men at han gjør det under de forholdene, under det presset og mot den konkurransen. Det er ...tøft!


Uansett hvor glad man er i hoppsporten er det ikke vanskelig å se at hopp generelt i den norske befolkning har gått fra å være det aller største - Hopp var jo folkeskjela. Hopp var kjøttkaker og brun saus. Hopp var for de norske, staute - med mot i brystet, vett i panne..Der utlendingene fikk lov til å delta. - til å bli en ...litt fallende stjerne på sportshimmelen.
Det er jo nesten rart at ikke navn som Birger Ruud, Bjørn Wirkola og Toralf Engan ikke er skrevet inn i nasjonalsangen, og vi hadde tilogmed en konge som hoppet på ski.
(Nei Espen. Jeg snakker om Olav V, selv om du også var konge akkurat når det gjaldt som mest)


Det er ingen tvil om at hopp engasjerer. Vi har jo sett debatter om trenere i beste sendetid på TV, Krangling om jenter kan brukes til mer enn å vaske bunaden..foreksempel hoppe på ski..., men nå om dagen er det andre ting som har større fokus.
Hoppet ikke forøverig kona til Bjørnstjerne Bjørnson litt også?...Karoline.


Igjen og igjen hører jeg kommentarer som bingosport, anoreksisport, kjedelig, for mye venting, feil dommeravgjørelse bla.bla.bla... Det er et farlig varsel det der...Selv om de fleste som uttaler seg slik vet like lite om skihopping som jeg vet om...nettopp...stryke bunaden!


Men for all del..Jeg ser hva de sier.. Det blir litt kjedelig når det aldri blir åpnet for langhopping fordi farten er lav etter at en eller annen har hoppet litt for langt, alle lander i samme "gropa", man venter på vær og vind, man utsetter og forskyver, man avlyser og man rett og slett glemmer at man driver med en utendørssport.
Og man gir selvsagt automatisk 18,5 til alle med litt fint navn og legger på et poeng til om de lander med bena lettere spredd.


Det var ikke så mye avlysninger før, man hoppet lengre ned i bakkene og ...
man hoppet i ...vindvær (rett og slett). Det er ikke SÅ mange år siden man satt å så hopprenn fra Lahti hvor hopperne nesten blåste bort i barnebakken (der hvor Petter Northug stadig refererer til) før man avlyste. Det er klart det skal være en mellomting for det var jo riktignok en del som landet litt for kjært etter slike renn, men nå er vi i 2011.


Vi har for lengst fått V-stil som gjør skihopping mer stabilt og man har nesten luket bort alle fall, man har fått "snillere" bakker med en lavere profil (man er ikke lengre en halv boligblokk over bakken når man flyr ned unnarennet i Kulm) men allikevel er det altså så vanskelig å gjennomføre et skirenn.


Det kom en ny regel som skulle revolusjonere denne sporten der man kunne gå opp og ned på fart, gi pluss og minuspoeng og i det hele tatt klare å gjennomføre et hopprenn under de fleste forhold. Men denne regelen har jeg enda til gode å se bli brukt på en riktig måte. Det er veldig lett å sette NED farten, men hvor ofte setter de den opp igjen når bakvinden kommer?


Under dagens hopprenn ville det eneste riktige, etter min mening, vært å sette OPP farten igjen når Hilde sto alene igjen på toppen. De skulle i utgangspunktet aldri satt farten ned...
Og det ER vanskelig å henge med på de nye reglene med poeng i øst og vest, for jeg - i likhet med Bredesen og Scheie - ble lurt. Jeg visste jo at Hilde hadde hoppet bra, men at var sikker på at forholdene hadde ødelagt minst tre plasseringer for ham. ...Veldig diplomatisk der...Jeg mener...Juryen hadde ødelagt sjansen for ham!


Hvorfor kan man ikke bruke denne regelen når man først har fått den?
Forøvrig viser det seg gang på gang at plusspoengene man får ved å hoppe med lavere fart ikke kompenserer nok i forhold til avslag på lengde.


Jeg har vært vitne til andre sporter som har forfalt og drar man parallellen til motorsportens verden er jo både Formel-1 og WRC sterkt redusert de siste årene av regelendringer og byråkratball.
Som regel er tommelfingerregelen at der det er et slips med en mann oppi blir ting fort ødelagt.


Jeg tror det er svært viktig for hoppsporten (på utsiden av Østerrike og Tyskland) at man foretar seg en snuoperasjon veldig , veldig raskt. Det vil vel for alltid være flere tilskuere i en hoppbakke enn pingviner i Sahara, men da er man over på det relative.


Jeg har fortsatt troen, men når tilogmed NRK behandler hopp som en minoritetssport begynner ihvertfall mine varsellamper å blinke.


Jeg skulle til å spørre om det kanskje ville vært kommersielt fornuftig å tre på Northug`n hoppski, men så kom dagen i dag da Scheie, Bredesen og undertegnede tok feil.
Vi trodde at spillet var over, vi trodde at Tom Hilde igjen skulle inn i skyggenes dal, nederst på vg-nett sammen med Morten M. Sammen med bloggerne og sammen med TV-programmet. I bunnen av spaltefjellet der for lengst nevnte Northug og Charter-Svein(?) har slått opp telt der lufta er litt tynnere.
Der bloggerne bare havner dersom de mobber hverandre eller slutter.


Vi glemte at Tom Hilde hadde vett i pannen og stål i ben og armer.
Akkurat som Wirkola, Ruud, Kongen og et par til...


Kanskje Mika plutselig er god nok for det norske folk igjen også nå?


Jeg tar av meg hatten for hele det norske landslaget i dag og spesielt SuperTom som trosset vær og vind og bød opp juryen til dans istedenfor å tre på bart og vise finger`n. 


Og nå er jeg spent for nå skal gutta vise hva de er gode for med flaps.
Skiflyvning i Harrachow neste.


http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=10037069
http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=10037086
http://www.tv2sporten.no/vintersport/hopp/hilde-vant-avslutningsrennet-i-hoppuka-3381759.html
http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=10037163

Ingen kommentarer: