Let the game begin!

Da er vi faktisk i gang! En liten tjuvstart på skihopperne som kjører kvalifisering til morgendagens renn før nattens åpningssermoni. Til tross for sterke advarsler fra NTNU-professor`n tar jeg mine sjanser og sitter allerede klistret til TV-skjermen og jeg mistenker at jeg kommer til å være i nærheten av en slik skjerm de neste 14 dagene. Kalenderen på telefonen maser stadig om at jeg har "avtaler" som er i konflikt med hverandre (og for en gangs skyld er det ikke jobb som står på menyen-Det geniale med OL i Vancouver er at nøkkelsendingene starter mellom 18 og 23, og en OL-dust slipper å ta ut feriedager fra jobb) og det er nye batterier i fjernkontrollen. Med 150" skjerm bør vi få med oss det meste. (Reservepære til projektor er selvsagt kjøpt inn og en ekstra fjernkontroll ligger ferdig ladet og det er dobbeltsjekket at strømregningen er betalt.)

Jeg kjører ikke to skjermer parallelt i år. Ikke fordi det er hinsides all fornuft. Neida. (fornuft er definerbart) Bare fordi jeg tror jeg får med meg det meste med standard switching. Og er det noe jeg virkelig kan så er det nettopp det å switche tv-kanaler.

Hoppsendingen har begynt (Honnør til NRK som tilogmed viser trening før den fastsatte kvalifiseringen) og man kan fastslå strøkent vær, god fart og noen spennende wildcards. Det er kjipt å konstantere at det ikke er en eneste svenske med på startlistene til hoppingen men slik er det bare. Litt skummelt er det at Johan Remen Evensen ikke finner følelsen, men det er mulig Hr.Bardal fikser biffen. (Ikke tenk,Anders. Just do it!)

Jeg holdt på å sende SMS med "break a leg" til hoppsjef Clas Brede Bråthen, men av frykt for at Bjørn Einar faktisk kunne finne på å gjøre akkurat det lot jeg være.

Om NTNU-professoren har funnet en medisin mot OL så er jeg ikke interessert.
Jeg innrømmer at jeg er gal og trives relativt greit med det . . .

Let the game begin!