Etter en liten nyhetsoppdatering ser jeg at det nå vurderes nye metoder for å få tak på de som unndrar skatt med hemmelig konto i Sveits, Monaco og andre steder. Etter hva jeg har forstått har Tyske myndigheter betalt nærmere 40 millioner for stjålne(!) lister med opplysninger om navn og kontoer i Sveits.
Flere land har kastet seg på bølgen og jeg registrerer også at norske myndigheter tenner på denne ideen.
Det er umiddelbart to ordtak som slår meg;
"Heleren er ikke bedre enn stjeleren" og "It takes a thief to catch a thief".
Er det greit at staten kjøper tyvgods for å ta de store fiskene?
Jeg vet ikke,men jeg tror jeg har en klar mening om det. Jeg har ingen konto i Sveits og kommer mest sannsynlig aldri til å ha det
(Jeg er veldig fornøyd med lokalbanken)
og jeg har ingenting i mot at staten bruker litt resurser på skatteunndragelse når vi faktisk er et skatteland, men er det greit å kjøpe tyvgods når det skal brukes som verktøy? Tyske Angela Merkel ser åpenbart ingen problemer med å ty til ulovligheter for å få inn sårt trengte skattekroner etter finanskriser og annen styggedom.
Det forsvares med at listene ikke nødvendigvis skal brukes direkte men indirekte
(i form av å spre ryktet om at de eksisterer slik at kjeltringene skal få kalde føtter).
Er det faktisk slik at målet helliger middelet? Hvor går i så fall grensen? Er det bare staten som får lov?
Hvordan kan man definere målet?
Noen burde ihvertfall sende justisminister på ferie med brev og besøksforbud mens finansministeren sysler med bankhemmeligheter i Zurich.
Vel bekomme
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar