Et skritt nærmere startplata 2011

For første gang siden 4.september har det vært en dag uten konstant vondt i armen absolutt hele tiden, og det vil jeg påstå er fremskritt..!
Etter en liten nedtur i går med rett og slett skikkelig vondt (og jeg måtte ty til apotekvarer igjen)igjen har dagen i dag vært mye bedre. Ihvertall når man sitter stille.
Jeg kan fortsatt ikke løfte noe og det er åpenbart langt igjen, men med litt mer bevegelse for hver uke, og en dag uten vondt (bank i bordet) ser det lysere ut enn på lenge.

Det er fortsatt ikke mulig å bøye håndleddet oppover - Bråstopp! Dette er en bevegelse jeg til nøds kan leve uten og det er ikke fullstendig krise selv om det selvsagt er en fordel å kunnebøye håndleddet.
Det som er verre er at jeg fortsatt ikke får snudd håndflaten mot min egen kropp (godt jeg ikke lever av å spille gitar) og dette er litt mer alvorlig. Dette er en bevegelse som må i gang dersom livskvaliteten ikke skal reduseres betraktelig.
Vi satser på at trening og fysioterapi vil gjøre susen ,men om man skal tro på legene (man bør vel det) er dette også blitt en kamp mot tiden.....

Etter siste kontroll var den gode nyheten at kroppen var i ferd med å reparere seg selv, men problemet er at den også "reparerer" der den ikke skal reparere (litt som Pompel og Pilt - for de som husker det). Det er visstnok i ferd med å "fylle seg med nytt ben" der håndleddet er skjevt og dette kan selvsagt lage virkelige problemer for bevegelsen.
Kort fortalt vil dette altså si at dersom jeg setter meg helt rolig å venter vl håndleddet bli helt stivt og det vil vi jo ikke.... Prøv selv å gjøre praktiske ting uten å benytte evegelsen i håndleddet.

(Det er først nå jeg har oppdaget hvor lite bevegelse som faktisk skjer i albue og underarm - håndleddet styrer det meste)

Rent visuelt er armen fortsatt ekstremt skjev, men akkurat det skal jeg nok overleve. :-)

Men....bedre og bedre dag for dag!