 |
For mange å siden pleide filmer jeg konsumerte automatisk å få trekk dersom de var norske, men den tid er over. Norsk film er ikke hva det en gang var, og det er utelukkende positivt. Det at regisør har valgt å benytte ukjente skuespillere fremfor de gamle traverne er også positivt og ingen av de gjør en dårlig jobb.
Nå har vel denne filmen en automatisk fordel av at alle som ser den vet at det man ser faktisk er virkelighet.
(Et paradoks i akkurat denne filmen er vel at dersom dette hadde vært fiksjon hadde mange antakelig sagt at det ikke ville skjedd slik i virkeligheten). Det hele virker veldig autentisk og man kan enkelt sette seg inn i frustrasjoner og "hverdagsligheter" på begge sider. Filmen sier jo også litt om hva norsk politi faktisk har å arbeide med. (politisk sleivspark jeg ikke kunne unngå)
Det er en brutal virkelighet som speiler både den naive "mannen i gata" og hvor mye tykkelsen på en glassrute egentlig har å si for norgeshistorien.
Det at man kjenner historien på forhånd ødelegger ingenting , heller tvert i mot, men man sitter allikevel og håper,innerst inne, at det uunngåelige ikke skal skje og at kanskje -bare kanskje- akkurat i denne filmen, at kommandobilen til Arne Sigve Klungland skal være forsinket eller kjøre feil, men også denne..situasjonen...fanger filmen opp på en bra måte som bare norsk film kan gjøre.
Man vet jo at det var en del blandede reaksjoner på denne filmen på grunn av denne tragedien (forståelig nok), men etter å ha sett den selv syntes jeg personlig man bare har fått frem en norsk helt som dessverre mistet livet i tjenesten.
Et helt klart terningkast 5, som kanskje ville nådd helt opp dersom de hadde gått enda dypere inn i den personlige materien, men da hadde det blitt en en helt annen film og utvilsomt en mye lengre film.
En perfekt balansegang som ikke glorifiserer og som ikke kun baserer på underholdning.
Tommel opp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar