Jeg har fått en del henvendelser igjen den siste tiden om at jeg har blitt stille på blogg og det er svært hyggelig at folk stadig er innom bloggen min. Jeg hadde egentlig tenkt å starte denne mandagen med et vanlig blogginlegg om noe relativt uvesentlig bare for å ta opp igjen tråden.. men isteden blir det stikk motsatt.
 |
| Trond Berntsen |
Det er begått forferdelige handlinger denne helgen og det finnes knapt et menneske i hele lille Norge som ikke på en eller annen måte er berørt av ugjerningene. Noen er midt oppe i det, andre kjenner noen som kjenner noen osv.osv.. Alle forstår at det som har skjedd er helt ekstremt og det er nesten utenfor fatteevne hvordan det i det hele tatt er mulig. Eller er det faktisk utenfor fatteevne..?
Mange er såret, mange er døde, noen er fortsatt savnet og landet er i sorg men (jeg tenker) for de som ikke er direkte involvert er det nå som ansiktene og navnene skal plasseres kanskje det verste kommer. Ordet "offeret" blir byttet ut med et ekte navn... et ekte ansikt.... et ekte menneske.
For meg kom realiteten i form av nettopp et slikt menneske i dag.
En av de første offentliggjorte navnene; Trond Berntsen.
Ryktet kom før bekreftelsen så man var på en måte forberedt, men for meg ble plutselig 22/7 en identifiserbar person jeg i alle år har regnet som en venn!
Jeg har aldri vært en nær omgangsvenn av Trond - til det var nok alderforskjellen ørlite for stor og tilfeldighetene ville det aldri slik - men på en eller annen måte har vi dumpet borti hverandre siden jeg var liten gutt i alle mulige slags situasjoner. Flere ganger planla vi å jobbe sammen på forskjellige prosjekter, men alle gangene ble det avblåst i siste liten på grunn av praktiske omstendigheter eller tilfeldigheter.
Og nettopp tilfeldigheter er det jeg gjerne vil ha nevnt her..
Flere ganger da Trond var politibetjent i Hokksund var jeg innom på besøk når jeg hadde anledning (han forsøkte den gangen å få meg til å bli politi og jeg husker godt at det var veldig fristende så det var nok ikke veldig langt unna en helt annen karrierevei enn hva jeg til slutt valgte..) og han var aldri vanskelig å prate med og ofte var det felles interesser det gikk i. Som flere vet er jeg meget interessert i sport og en av interessene vi delte var boksing og det var nettopp etter en boksekamp på TV i april i år jeg kom til å tenke på at det nå var altfor lenge siden jeg hadde pratet med Trond.
Jeg reiste hjem til ham og ringte på , men han var ikke hjemme. Vel,vel...tenker man jo..Så tar vi det en annen gang.
En måned senere, i mai i år, var samme utøver som nevnt over i bokseringen igjen og jeg kom igjen til å tenke på Trond, og jeg tenkte...jeg ringer ham i morgen.
Men tilfeldighetene ville at akkurat dagen etter så jeg at han hadde han bestilt en jobb via firmaet jeg jobber i og jeg tenkte som så at da ringer jeg ham og avtaler en kaffekopp når jobben er utført. Vi "ropte" hei til hverandre via en jobbkollega på telefon uten å prate direkte sammen og avtalte via tredjemann at vi skulle ringes i løpet av kort tid. Jeg så virkelig frem til å møte Trond igjen.
Etter noen dager begynte jeg å gruble på om vi kanskje skulle ta opp igjen ideen om et samarbeid forretningsmessig ,som vi hadde pratet om så mange ganger noen år tilbake, og igjen utsatte jeg å ringe ham til jeg hadde tenkt igjennom mulighetene for dette.
Trond hadde antakelig vært en ideell kandidat til et hull jeg har problemer med å fylle.
Jeg visste jo at han nå ikke var så bundet opp i annen jobb som han hadde vært tidligere.
Forrige uke slo det meg at nå må jeg gjøre alvor av å kontakte Trond...
Jeg ringte onsdag(?), men la på før det rakk å ringe i andre enden da det skjedde noe jeg måtte ta tak i på jobb.
Fredag 22/7 satt jeg på mitt kontor, fant nummeret til Trond og "skulle til" å ringe flere ganger. Telefonen ble liggende på skrivebordet mitt med nummeret hans oppslått i nærmere en time. Jeg glemte faktisk at jeg skulle ringe ham helt til jeg bestemte meg for å reise hjem rett før klokken 16. Da tok jeg av tastelåsen på mobilen og der sto navn og nummer. Igjen tenkte jeg at..ja,ja...nå har jeg jo reist meg for å dra hjem. Jeg slår på tråden i morgen eller mandag - Jeg trykket på "tilbakeknappen" på telefonen....
Under to timer senere var Trond død.
Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette, men jeg kom til å tenke på alle tilfeldighetene jeg beskriver over når en avis i dag gjengir Tronds favorittsitat:
"...Grip dagen.....morgendagen vet du ikke noe om...."
Kanskje man skulle tenkt litt annet enn jobb og faktisk tatt seg tid til å ringe en gang i mellom?
I min barndom var vel kanskje Trond en av heltene mine. Han hadde en stor Newfoundlender, akkurat slik jeg selv har i dag, han var bokser og skulle bli politimann--og ikke minst..han la asfalt sammen med min far. En ekte barndoms helt.
I min ungdom brukte jeg Trond titt og ofte til å rådføre meg om det meste og etter at jeg ble voksen (når blir man egentlig det?) var det altså blitt et slags vennskap ut av det.
Det eneste som minner om noe godt i saken som har skjedd denne helgen er at Trond Berntsen nå har gått fra å være min barndomshelt til å bli en ekte helt!!
...En kondolanse til alle pårørende rundt 22/7....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar