Forbrytelser i Southern Indiana av Frank Bill. Ja,dette var brutalt men i motsetning til Dagbladets anmelder hadde jeg overhodet ingen problemer med å lese det og jeg hadde langt mindre behov for noen dusj etterpå. Jada. Det var brutalt og det var vold, men i en fornuftig(?) sammenheng har jeg ingen problemer med det. Med Internett, Hollywood og litt realisme (Dagsrevyen) er det svært lite man ikke har sett eller hørt før. Det jeg derimot hadde problemer med var å forstå poenget. Boken består av mange små historier,og hadde de enda vært flettet sammen på en smart måte kunne det vært...Nettopp smart..Men her er det bare korte historier som ikke beskriver noe annet enn vold. Ingen foranledning, ingen forklaring. Noen (i all hovedsak mennesker med betegnelsen white trash..) blir sinte og dreper eller skader andre. Noen fordi de er ruset på et eller annet man ikke får kjøpt på et apotek og noen fordi de bare rett og slett er Klin kokkos..Ferdig. Alt sammen i pulp fictionstil men uten svøpet Hollywood som regel pakker ting inn i. Bakpå boka står det 'en fryktløs og original debutant'... Forskjellen på en fryktløs og en dårlig forfatter blir veldig liten syntes jeg og original? Quentin Tarantino gjør dette hele tiden. Men det verste er den vanvittig dårlige oversettelsen. Mest sannsynlig gjort med vilje for at miljøet skal virke tøft og hardbarket. Endeløse a-endelser. Bruk av 'åssen' istedenfor hvordan, 'hue' istedenfor hode, 'skauen'.... osv. Dårlig Norsk som bare gjør det hele slitsomt å lese. Antakelig et forsøk fra oversetter på å gjenskape en stemning i den opprinnelige boken? Fungerer svært dårlig! Boken er allikevel grei nok til at man ikke legger den fra seg, men en form for rød tråd, litt handling eller et poeng er savnet. Lite oppfinnsomt og skuffende i forhold til forhåndskritikken. De skal ha for at de klarer å skape litt av 70-talls 'deliverance'-stemningen, men igjen...Det er grenser for hva en godt beskrevet voldsscene klarer å gi til en leser. Selv om det er vold og beskrivelser fra start til slutt blir det umulig å relatere og f.eks.en voldsscene i en Jo Nesbøbok fortoner seg mye sterkere og spiller på et helt annet register fordi man blir kjent med personer eller kan sette seg inn i situasjoner. Men om brutalt var poenget så treffer jo Frank Bill et og annet. Prøv igjen.. (det er fortsatt 70 sider igjen i skrivende stund så det er selvsagt fortsatt muligheter,men jeg tviler litt på at det kommer en avansert slutt som fletter det hele sammen og gir forfatteren en riverton..)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar